Hjem

Video: Eli Storbekken -

Vi Reiste I Snø Den Natta (Tre Dikt)

Lyd: Riksscenen i Oslo 28. februar, 2015.

Plateslipp

2. september kl. 21.00

Riksscenen

 

Eli Storbekken

Sigurd Hole, kontrabass

Olav Torget, gitar

Jarle Vespestad, tormmer

Karl Seglem, bukkehorn, saksofon

Britt Pernille Frøholm, fele, hardingfele

Er folkemusikken på vei ut av skolen?

Les intervju med Eli i nettavisen

Musikkultur >>

Dråges eventyrlige reise

Av Tommy Sørbø

 

Dølmotunet Tolga, Onsdag 6. juli

 

Med

Lars Sørbø - skuepiller

Eli Storbekken - sang og musikk

Dølmotunet ved Nordøsterdalsmuseet

Viser fra by og land

Rodeløkken Musikkforum

Søndag 19. juni kl.16

 

Et musikkprogram med ulike av sjangere, revyviser, eldre sanger om livet i byen, folkeviser med bossarytmer, allsang med humor og musikkledeglede !

Eli Storbekken – sang, seljefløyte

Birger Mistereggen – perkusjon, munnharpe

Tom Steinar Lund – gitar

Rosekolla

Fortidas stemmer møter nåtid.

Folkemusikk fra seterlivet.

"Rosekolla" vinner av Folkelarmprisen 2014

i kategorien dokumentasjon.

( Konserter blir annonsert senere )

 

Rosekolla >> Innholdet >>

Klikk bildet for større versjon

Rosekollatrioen,

fra venstre:

Britt Pernille Frøholm - hardingfele, fele

Eli Storbekken - sang, seljefløyte

Irene Tillung - trekkspill

Foto: Bendik Storbekken©2015

Møt den tennvæskealkoholiserte bygdefantasten Dråge fra Fyttihelvetesdrittbygda (les Tolga og omkringliggende bygder).

 

Han er på jakt etter kjærligheten men han vikler seg inn i internett, og plutselig sitter han i nettet selv.

 

Dråge er innom både himmel og helvete, og han får råd og veiledning av Gud, Platon, Aristoteles, lektor Tørdal, Dante og mange andre.

Reisen blir i det hele tatt like eventyrlig som Askeladdens kur til prinsessen og Dantes flammende inferno til sammen.

 

Et herlig sammensurium fra verdenslitteraturen– Bibelen og H.C.Andersen inkludert – blir helhetlig i Dråges vanvittige ferd.

 

Lars og Eli spiller og lokker deg med på en reise med latter og vemod.

Hva skjer hvis vi ikke har noe å drømme om eller noe streve mot?

Dette er en satirisk kommentar til tanken om det frikjonsløse livet med umiddelbar behovtilfredstillelse.

 

Hvilken kvalitet ligger det i det å kunne lengte og drømme?